Pelsbunnsmassasje. Ørekos. Snutebehandling. Det er slike ting som står på agendaen når rakettene fyker rundt ørene våre i timene før årsslutt. Dyr er som kjent ikke særlig glad i disse timene. Frøken Jespersen (vår katt) fyker under sofaen i kjellerstuen, selv med Joe Cocker på musikkanlegget. Mens Oskar, vår 3 år gamle Flatcoated Retriever, ennå ikke har rukket å bli redd av «kruttregnet» som hersker disse få timene av året. Og la det vare så lenge som mulig…

På rockekonsert

Vår forrige hund var på rockekonsert hver nyttårsaften. På sin faste kennel. Det var ikke mulig å holde ham i leiligheten når det tok av for fullt. Vi bodde den gang i Stavanger, og hadde leilighet rett nedenfor en åskam hvor kommunen sendte opp sitt fellesfyrverkeri. Ukjente til det hele, lot vi Kasper være med på festen det første året, men det ble jo et levende mareritt. 40 kg hund som bjeffet og i angst rev ned den julepynt og de lysestaker han kom over. Klok av skade lot vi ham kun oppleve dette en gang. I årene som fulgte hadde han fast plass på en gård midt mellom Stavanger og Sandnes. Akkurat langt nok fra de verste oppskytningene, men også sammen med sine «likesinnede». Vi spurte kenneleieren en gang om hva de gjorde for å holde hundene rolige. «Vi spiller rockemusikk,» sa han og smilte. Så hver gang våre nyttårsgjester spurte oss om hvor Kasper var, kunne vi rolig svare; «Han er på rockekonsert».

kasper3

Kasper var en tøffing. Men ikke på nyttårsaften. Da var han på rockekonsert. På kennelen. Eller feriekolonien, som vi likte å kalle den. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

 

Katt på konsert er en dårlig match

Vi prøvde i går «rockekonsert»-versjonen på vår katt, frøken Jespersen. Det fungerte dårlig. Om det var fordi hun ikke likte Joe Cocker, eller fordi angsten for fyrverkeriet var for sterk vites ikke, men det fungerte i alle fall ikke helt etter planen.  Samtidig er vi ikke spesielt redd for henne. Hun har en egen evne til å finne en plass hvor hun føler seg trygg, for å så dukke opp utpå nyåret en gang… (les: tidlig 1. nyttårsdag).

Frøkna mars 2010 - 3

Frøken Jespersen er gjerne ute en vinternatt. Så også nyttårsaften. Men når rakettene har stilnet, da må hun inn og få kos… Foto: Hanne Slyngstad-Hægeland

 

Hundespa

Vår nåværende hund, Oskar, er av et litt annet kaliber. Om det er fordi han ikke skjønner «alvoret», eller fordi han er trygg på oss, er uvisst. Men han har i alle fall ikke rukket å bli redd ennå. Og som de glade hundeeiere vi er, belønner vi ham med litt «hundespa» for all positiv atferd han viser. Så når han bare så vidt enser rakettene men kommer bort for litt kos, ja da får han det i fullt monn. Da blir det både full pelsbunnsmassasje, ørekos og snutebehandling. Og behandlingen gjentas flere ganger i løpet av kvelden. For til tross for nytt år og nye muligheter, lever vi med dyr som lever i nuet. De har verken nyttårsforsetter eller årskavalkader. De lever her og nå. Noe vi mennesker både kan og bør lære mer av. Og det bør belønnes. Med hundespa. På selveste nyttårsaften.

Oskar er egentlig litt engstelig. Men ikke for fyrverkeri, av alle ting. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Oskar er egentlig litt engstelig. En stor stein kan fort bli litt skummer når man kommer i full fart. Men fyrverkeri på nyttårsaften, nei det bryr ham ikke. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland