Det var våren 2010. Jeg var sykemeldt og arbeidsledig. Erling hadde nylig fått beskjed fra sin arbeidsgiver om at de skulle legge ned kontoret i Stavanger. Situasjonen var ikke akkurat lystig. Men vi klamret oss fast til et lite halmstrå. Erling var blitt tilbudt en 50% stilling i Oslo og skulle i møte med sin overordnede. Ettersom jeg ikke hadde noe spesielt fore, valgte jeg å bli med.

Vi hadde begynt å leke med tanke på å flytte til Kristiansand, og at han kunne pendle derfra. Erling ønsket å flytte hjem igjen, og vi ønsket begge en litt ny start. Vi hadde så smått begynt å følge med på finn.no, og mitt ønske var å finne en enebolig med stor hage. Et par dager før Erlings møte, hadde vi kjørt fra Stavanger til Kristiansand. Etter en mislykket visning på Flekkerøya, kjørte vi litt på måfå opp i Kjos Haveby i Vågsbygd. Til høyre her. Til venstre der. Opp bakken. Og på høyre hånd ser vi et sjarmerende hus med stor hage, drivhus og havestue. Begge to reagerte umiddelbart og Erling utbrøt «Jeg ringer på og spør hva de skal ha for huset!». Det ble det naturligvis ikke noe av, men vi måtte kjøre en runde og se dette stedet en gang til.

Etter å ha overnattet i Kristiansand, reiste vi inn til Oslo. Vel fremme hos mine foreldre, satt Erling og sjekket e-posten sin. Plutselig utbrøt han; «Hanne, er ikke dette det huset vi kjørte forbi i går?». Han viste meg mailen fra finn.no og jeg nikket bekreftende. Huset vi tilfeldig kjørte forbi dagen før var nå lagt ut til salgs! Og for å gjøre en lang historie kort – en drøy uke senere var huset vårt.

Og snipp snapp snute – så var husjakten ute!