Julestria er over. Pakkene åpnet og kakene spist opp. Lysene slukket og treet ribbet for pynt. Men juletreets oppgaver er ikke ferdig av den grunn. For de av oss som ikke har hatt en hvit jul, kan restene av juletreet nå brukes i hagen. Klipp av alle grenene og legg dem rundt i hagen hvor du har planter som trenger litt dekke om vinteren.

Hos oss er det spesielt «Apenes Skrekk» som trenger en liten dyne gjennom vinteren. Den tåler noen minusgrader, men jeg forsøker å skåne den for den tøffeste tida av vinteren. Derfor starter jeg med å legge granbarkvister fra juletreet rundt stammen på treet. Deretter, når frosten tar til for fullt, dekker jeg resten av treet med strie, som jeg fester med å surre et tau rundt.

040115juletre4_web

Hanne legger granbar rundt foten av Apenes Skrekk. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Apenes Skrekk har fått et fint skjørt av granbarkvistene fra fjorårets juletre.

Apenes Skrekk har fått et fint skjørt av granbarkvistene fra fjorårets juletre. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Og før snøen kommer dekker vi Apenes Skrekk med strie.

Og før snøen kommer dekker vi Apenes Skrekk med strie. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Ikke start for tidlig

Det er faktisk litt viktig å ikke starte for tidlig med vinterdekking av planter. Det er farlig å generalisere i et langstrakt land som vårt, men de fleste planter vi kjøper på gartnerier og hagesentre er tilpasset norske forhold generelt, og lokale forhold spesielt. Dessuten følger det som oftest med et plantekort som viser hvor herdig den enkelte plante er. Når det er sagt, varierer vintrene voldsomt fra sør til nord, og også fra år til år i hver enkelt landsdel. Derfor er det viktig å ta hensyn til sin herdighetssone, i tillegg til lokale klimavariasjoner.

040115juletre3_web

Rosene får også et lite teppe av granbar. Og når våren kommer ligger de som et lunt dekke for alle løkene som er på vei opp i lyset. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland.

Frosten ødelegger mest

Det som imidlertid er viktigst, er å følge med og dekke til plantene etterhvert som vinteren fester sitt grep. For det er frosten som kan ødelegge mest i hagen. Når snøen endelig kommer, fungerer den som en dyne rundt plantene. Men inntil det skjer bør man dekke til de sarteste plantene med løv, granbar, kvist, etc. Bruk gjerne et drivhus, en garasje eller en kjeller til å sette inn krukker som tåler frost, men som bør få litt ly for den sterkeste vinden. Selv setter jeg gjerne et par hundre løk i krukker i løpet av høsten. Jeg synes det er så fint å pynte på verandaen tidlig om våren, og siden vi har drivhus klarer jeg å få dem drevet frem ganske tidlig om våren. Men disse løkene har en tendens til å drukne når snøen ligger tung over dem om våren og smelter sakte. I tillegg kan krukkene ødelegges av frost med vinterstormer i kastene. Så jeg lar de stå ute helt til frosten kommer, deretter setter jeg dem i drivhuset, og så kan de stå og kose seg i vårsolen etterhvert som varmen kommer smygende.

Krukkene med vårløk står i drivhuset gjennom vinteren, og får en lun start når våren kommer.

Krukkene med vårløk står i drivhuset gjennom vinteren, og får en lun start når våren kommer. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Husk også: 

  • Ikke bruk plast ved tildekking rundt selve planten – kun strie eller andre pustende materialer. Plast kan gi grobunn for sopp og råte.
  • Ved dekking av krukker kan du godt bruke bobleplast eller glavamatter rundt selve krukken, men ikke rundt planten. Hvis du synes det er stygt å ha krukker med bobleplast som det første gjestene møter når de kommer hjem til dere på vinterstid, kan du dekke bobleplasten med strie og surre et tykt naturtau rundt strien. Sett gjerne flere krukker sammen til en vakker utendørs stilleben midt på vinteren.
vinter26

Her er det en av krukkene som har fått litt ekstra innpakning. Jeg bruker mye strie i hagen, både om sommeren til å pakke inn plastpotter med, og også om vinteren til å dekke sarte planter. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

040115juletre6_web

Og så er det en fin anledning til å ha med Oskar ut i hagen. Noe han sjelden har noe imot. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland