Den kommer omtrent samtidig med julerosen og snøklokkene. Krokusen. Først den gule, deretter de andre fargene. Som en lys, gul sol varmer den opp den mørke bakken. Og skaper liv mellom visne stauder, vått løv og brun jord.

Jeg får som regel dilla på en type blomst hvert år. Og en høst for noen år siden var det krokus. Jeg husker ikke helt hvor mange jeg plantet, men de siste årene har jeg stort sett satt mellom 500 – 1000 løk av ymse slag hver høst. Noen rett i jorda, andre via krukker som får overvintre i drivhuset, før de plasseres ut som vårens fineste pynt i solveggen.

Ett år var det altså krokus. Det var gule krokus. Lilla Krokus. Miksede farger. Og resultatet ble som jeg håpet på. At når hagen våkner til liv om våren, da lyser de første gule krokusene som sol i en ellers vårbrun hage. En bonus er at den tidligste irisen blomster omtrent på samme tid, og sammen rammer de inn bedene som et flott, svensk flagg.

Krokus og Iris

x-faktor-gul