Jeg elsker denne tiden på året. Når frøposene dumper ned i postkassen, og bleke vinterhender kan få jordkontakt igjen. Det er mange tips og råd der ute og her vil jeg dele noen av dem:

1. Bruk næringsfattig jord

Små sarte planter trenger lite næring i den første fasen. Derfor kan du få kjøpt såkalt «så- og kaktusjord» i hagesentrene. Jeg liker imidlertid å lage min egen jord av Randesund Hagesenters gode kompostjord. Min tidligere arbeidsgiver og nåværende hagementor, Morten Bragdø, lærte meg endel om plantenes evne til å hente næring. Kort fortalt handler det om at kunstgjødsel er «designet» på en sånn måte at den tvinger seg på planten, enten planten vil ha det eller ikke. Mens organisk gjødsel ligger tilgjengelig i jorda for at planten skal kunne ta den til seg når den trenger det. I så måte trenger ikke små frøplanter den industrielle plantejorden som er tilsatt kunstgjødsel. Planten er for sart til å håndtere dette, derfor har næringen utviklet en egen så- og kaktusjord som inneholder lite næring. Dersom du imidlertid kan få tak i god jord og en bøtte med sand, er det mitt råd å lage din egen så- og priklejord. Jeg kjøper som sagt jorden min hos Morten, og blander inn mye sand, sånn at det blir en lett og fin jord.

Jeg lager alltid min egen så- og priklejord.

Jeg lager alltid min egen så- og priklejord av god kompostjord som jeg blander med sand.

 

2. Bruk rene potter

Pottene du bruker trenger ikke være nye, bare rene. Dette er viktig for å unngå å dra med seg sykdommer fra tidligere år. Her må jeg imidlertid innrømme at jeg synder litt… Det vil si; jeg vasker sjelden pottene mine. Jeg børster dem rene for gammel jord, men jeg vasker dem sjelden. Det er både fordi jeg har så mange potter, men også fordi jeg sjelden har sykdommer på småplantene mine.

Litt av grunnen til at jeg har lite sykdommer både i hagen generelt og blant småplanter spesielt, tror jeg er fordi jeg bruker god jord fra starten av. Med sunn jord, naturlig vekst på plantene, samt fritt for kjemisk tilførsel både i form av gjødsel og sprøytemidler, mener jeg at plantene blir sterke fra starten av og dermed også blir mer motstandsdyktige mot sykdommer.

Dersom du imidlertid opplever sykdom blant småplantene dine, er det viktig å fjerne den syke planten før smitten sprer seg til de andre. Ett tips kan også være å vaske pottene umiddelbart etter at du har kastet den syke planten. Da er det større sannsynlighet for at du blir kvitt problemet og ikke drar det med deg over til andre planter. Bruk gjerne et økologisk/organisk vaskemiddel. Om ikke du finner det i hagesentrene, kan du jo lage din egen. Se her hvordan du kan lage et universalvaskemiddel av sitron og eddik.

vinter47

 

3. Bruk rett potte til rett frø

Frø kommer i mange størrelser. Fra de minste du nesten ikke kan se, til de store som gjerne må legges i vann før du sår dem. Det viktigste å tenke på er at hvert frø gir en plante, så det er viktig å ikke så for tett. For de aller minste frøene kan det være et tips å blande frøene med litt fin sand, og bruke en gammel saltbøsse til å strø dem utover jorden. Når du har blandet sand og frø godt, strør du blandingen jevnt i et tynt lag utover jorden. Store frø kan du så enten enkeltvis i hver potte, eller 3-4 stykker i en. Det kommer litt an på pottestørrelsen. Det som imidlertid er viktig for både store og små frø er at når de begynner å spire, og røttene brer seg utover i jorden, er at de ikke vokser for tett sånn at røttene vikler seg for mye inn i hverandre. Det andre som er viktig er at potten ikke er for stor. Blir det for mye jord i forhold til det lille frøet og de sarte røttene, vil planten lettere «drukne» i den store potten.

 

4. Les på frøpakken

Det er ikke alle leverandører som er like gode til å skrive på frøpakken, eller levere med anvisning, om hvordan frøene skal sås. Noen frø sås tynt direkte på jorda og er lysgroende, mens andre igjen ikke bare trenger mørke, men gjerne en kjøle/frostperiode før de spirer. Men for de leverandørene som gjør det, blant annet Impecta, Garden Living og Nelson. Les hva som står på pakken. Det er nyttig informasjon og hjelper deg i å lykkes.

frø20_web

 

5. Merk pottene godt

Når de første tegnene på spirene kommer opp av jorden, er det nærmest umulig å se hvilken plante det er. Etterhvert blir særpreget ved den enkelte plante tydeligere, men det er fremdeles vanskelig å skille dersom du har flere potter av samme type plante. Merk derfor pottene godt med plantesort, samt navn på den enkelte typen.

frø3_web

 

6. Bruk det du har

Det er ikke alltid nødvendig å kjøpe nytt utstyr. Jeg sparer på alle plastpotter. Og da mener jeg alle. Om jeg kjøper krydderurter eller sommerblomster, stauder eller busker, så sparer jeg på pottene. De kan alltids komme til bruk en gang, og ofte er de av bedre kvalitet (dvs. tykkere plast) enn en del av de pottene du kjøper til frøsåing. Dermed holder de lenger og kan brukes år etter år. Bare sørg for å holde dem rene (se pkt. 2.).

I tillegg er jeg veldig glad i å bruke plastpottene som druer kommer i. De er akkurat store nok til at man kan bredså frø som du ønsker mange av, men som du ikke ønsker skal stå for tett. Klipp bare av lokket, skyll og/eller vask dem med en mild såpe, og ta dem i bruk.

For øvrig er det nyttig å ha følgende av utstyr klart før du begynner:

  • Frø: I tillegg til å kjøpe frø i butikker og hagesentre, finnes det en rekke nettbutikker i Norge, Skandinavia og Europa for øvrig, som selger frø. Ikke alle leverer til Norge, men mange av de du finner her gjør det.
  • Potter: Kjøp gjerne nye, men bruk det du har.
  • Jord: Les om Randesund Hagesenters kompostjord her
  • Dusjeflaske/vannflaske
  • Stampere: Kommer i butikken vår om litt..

vinter50

 

7. Dekk pottene med plast

Her kan du enten bruke minidrivhus som du får kjøpt i både hagesentre og i nettbutikker, eller du kan gjøre som jeg ofte gjør – bruke en plastpose. Du har det alltid for hånden, og du kan velge mellom lys eller mørk plast, alt etter hvor mye lys frøene skal ha for å spire. Det viktigste er at plastposen ikke blir liggende ned på jorden, men at det er godt med luft for de små spirene. I tillegg må pottene settes lunt, gjerne i 20-24 grader, for at de skal spire. Les på frøposen hvor lang tid det tar før de spirer, og følg med. Se til dem, dag for dag, og pass på dem så fort de våkner til liv. I det frøene spirer, sett dem lyst og kjølig, gjerne under plantelys dersom du starter tidlig.

vinter49

 

8. Bruk vekstlys til de tidligste sortene

Dersom du starter tidlig på året (jan-mar), må du supplere med plantelys. Da er dagene her oppe i nord for korte til at de små spirene får nok lys. Min mentor Morten Bragdø, sa alltid at lys er vekstdempende. Jeg skjønte ikke det før jeg fikk en nærmere forklaring; Uten lys vil de små plantene strekke seg etter det lille lyset som finnes. Da blir de lange, tynne og svake. Med plantelys utvikler spirene seg saktere, og blir dermed tettere og sterkere. Så hvis du begynner tidlig, og det er jo det mange av oss hagegale gjør, så invester i godt vekstlys.

vinter20

 

9. Vann forsiktig

Vær forsiktig med vanning. Frøene er bitte små, og det skal lite til før de de drukner. Det samme gjelder plantene etterhvert som de spirer. Fremdeles er de sarte, og det kan ofte være nok å dusje dem og jorden, i stedet for å vanne med kanne. En hard vannstråle fra en vannkanne kan faktisk være med på å knekke de små spirene, og dermed være med på å ta livet av dem eller i alle fall skade dem.

 

blogg3-2_web

 

10. Husk «Ikke»-listen:

Det viktigste med å komme i gang er å prøve. Husk likevel de tre «pekefingrene»:

  • Ikke så for tett: Husk at hvert frø blir en stor plante.
  • Ikke vann for mye: Husk at de små frøene trenger litt fuktighet for å spire, ikke mye. Så det å dusje lett er ofte nok.
  • Ikke start for tidlig: Med mindre du har ekstra plantelys, vil det bare være bortkastet tid å frø og starte for tidlig.

 

Hvordan så frø v/Morten Bragdø

Avslutningsvis kan jeg dele en video jeg lagde av gartner Morten Bragdø da jeg jobbet på Randesund Hagesenter (dengang Randesund Planteskole). For oss privatpersoner holder det å så i et lite fat. Men prinsippene er de samme som Morten Bragdø her viser.